onsdag 23. september 2009

Foreldreengasjement

At jeg aldri lærer! Har det med å bry meg, engasjere meg og få dårlig samvittighet for både det ene og det andre. Hva skjer med sånne mennesker? De får det ene vervet etter det andre... Til de andre foreldrenes store lettelse.
Misforst meg rett; jeg er mer enn overvillig til å engasjere meg i mine barns fritidsaktiviteter og skolehverdag / barnehagehverdag, men jeg blir frustrert over de som alltid haiker. De som aldri har tid til å ta i et lite ekstra tak. For det rare er at de som aldri har tid, det er alltid de samme. De som har så mye å gjøre på jobb, faktisk. Akkurat som vi andre ikke har det! 45 - 50-timers uke teller ikke, lissom. Right!
I dag har vi vært på Hortemo. 30 min i bil for å se den unge håpefulle spille forballkamp i striregn. Heie og hyle og skrike; HEIA RIL! KOM IGJEN NÅ! Åååååh! Godt forsøk! Vi ble bønnhørt - det ble 4-4 til slutt. Takk og pris!
Det er mange foreldre som stiller opp på kamper - stort sett er nesten alle barna representert med minst en forelder, ofte to med søsken og hele pakka. Støtteforreningen er på plass - godt for barn og godt for trener. De samme barna leverer alltid loddboka ferdig utsolgt til rett tid - med kun en liten påminnelse per sms fra foreldrekontakten (jadda, det er meg). Dette gjelder dessverre bare det ene av de to lagene. På det andre er det få voksne tilstede, loddbøkene er aldri utsolg, og ofte ikke levert. Ny sms med beskjed om at den må leveres i løpet av kvelden. Svaret man får?!? "Hvorfor det?!?" Herlighet - er det mulig!? Fordi bøkene skal leveres i morgen - i sedler og nummerert og jeg vet ikke hva, og jeg har også litt annet å gjøre! Som f.eks jobbe fra 06.45-16, hente minsten i bhg, lage middag, trene (javisst, vi andre gjør også det), veksle mynter til sedler fordi foreldrene ikke har giddet gjøre det og få levert bøkene på angitt tid og sted. Derfor! Basta!
Nå er klokka halv ti, jeg mangler 3 bøker...
Kaos fra lag2 ved denne leveringen også. Og så var det samvittigheten, da! Har nemlig lyst til å "ditsje" lag2 - kun være kontakt for lag1... Men samvittigheten får meg ikke til å gjøre det. For de må jo ha en kontakt de også, og jeg tror vel ikke helt at noen vil stå i kø for å ta den jobben på det andre laget...
Hm!

Og sånn går nu dagan... Snart høstferie - JIPPI!

5 kommentarer:

Harryford sa...

Kjent stoff Mete! Altfor kjent! Har vansklig for å kommentere dette uten å la meg irritere, men vi får glede oss over alle de som faktisk gjøre en insats for felleskapet. De andre får vi bare akseptere, og bruke vår rett til å hevde hvordan - vi - ser på saken!

Det går i alle fall ikke an å drive Norge på bare betalt statlig/kommunal innsts! Frivillighet må til, og vi "frivillige" får samles og ta et lite glass sammen en dag!

Linnemi sa...

Så flott at noen har overskudd og initiativ til å ta et tak for fellesskapet. Veldig bra! :-)

Men - går man inn for frivillig arbeide så har man ikke krav på at alle andre står i kø for å overta, ei heller oppgir en vektig grunn for ikke å stille opp.

Noen har kun kapasitet til den pålagte, daglige dont; noen har andre verv å skjøtte, både frivillige og innvalgte; noen har sykdom og lidelser som ikke bæres utenpå ved gips og krykker; fellesnevneren er at de ser sin begrensning og ikke melder seg.

Mete sa...

Helt sant Linnemi, jeg forventer da heller ikke at noen står og vipper meg av foreldrekontakttronen, men jeg må kunne forvente et lite "beklager at vi glemte det" eller "vi har ikke fått solgt loddene, men her er boka".
Det er ingen prestisje i å ha solgt ut alle loddene, fått alle til å delta på alle kamper eller liknende, men man må i anstendighetens navn ha snev av folkeskikk nok til å gi beskjed til de som faktisk tar seg tid og deler av sitt overskudd for at barna våre skal kunne drive med lagidrett.
Jeg trenger heller ikke vite om folk har sykdom eller lidelse av ulike slag - det er meg totalt uvedkommende, men som sagt er det fint å få beskjed om at man ikke kan stille opp på vaffelsalg - ikke bare la vær å møte opp og la flere andre i stikka.
Jeg jobber med masse ulike mennesker hver dag, og selv om de kan ha ulike problemer å hanskes med, så forventer jeg høflighet / folkeskikk. Det henger sjelden sammen med ulike lidelser..
Og sånn ellers, så var gårsdagens innlegg mer et frustrert sukk enn en anklagelse mot de aktuelle.

AnitaH2 sa...

Forige ukes stolthet for min del var at jeg IKKE meldte meg som foreldrekontakt til barnehagen...
Ikke så mye fordi jeg ikke kunne tatt jobben, jeg har hatt den før og den er i utgangspunktet grei nok. Men mer fordi jeg tenker at den er et greit forum å øve i, for den som ikke tør å ta ordet i store forsamlinger, men kan makte små. Det er så mange unge foreldre der, og de trenger også organisasjonstrening. Barnehagepersonalet vårt er helt topp, og en god og ryddig "skole" å bli organisasjonsvant i.
Men jeg savner på generelt grunnlag tilbud om kursing - og jeg skulle ønske at det var en selvfølge med "vitnemål" til CVen etterpå. Ikke alle er født skravlende. Ikke alle er født inn i en familie der man har brydd seg. Og slett ikke alle har en ledende stilling der det å få folk til å høre på en er en del av jobben. Hva gjør nå egentlig en kasserer? Må man være god i matte?Og er det lettere å være sekretær? Hvorfor skal man ha styremedlemmer? Hva forventes av meg?
Men folkeskikk, ja dét hadde gjort at mye gled smidigere.

TurboLotte sa...

Åh himmel.. stakkars deg. Skjønner godt det der med at det er alltid vanskelig å si nei. Klarte å rote meg opp i en arrangemangskomite igjen her jeg.. fikk ikke være med å bestemme hva som skulle bli gjort. Og fikk plutselig jobben med å ringe alle foreldre og fortelle dem at de måtte bake.. Og da jeg bare fikk 3 stk som ville, så fikk jeg kjeft. Herregud. Ja ja, vi får vel lønn i himmelen.