Akeleieskryt

Helgen har vært fantastisk med god temperatur og en eksplosjon i hagen – båpde på godt og vondt!	Akeleiene blomstrer for fullt og frøene jeg kjøpte fra Rara växter gir de nydeligste blomster! Selv om de ved såing ble merket etter alle kunstens regler, så har sånne lapper en lei tendens til å forsvinne sånn etterhvert. og etter en vinter i ventebedet med påfølgende flytting, ja da har jeg måttet gi opp.
Noen er fra gammelt og frør seg villig vekk og er utro så det holder. Det fører til morsomme nye kombinasjoner og fargeutvalget og sjateringene er unike. Ulempen med mine akeleier er at de er så blyge, de ser nedover alle sammen… Man må lissom bøye seg ned og se oppover for å se hvor fantastiske de er inni også!	Denne mener jeg er en sibirakeleie. Den er ikke så høy, men blomstene er store i forhold til planten. Tror den rødrosa på første bildet må væøre samme typen. Den er også lav, fant jeg ut litt for sent… Så nå må den flyttes igjen
Denne har jeg navn på – Willam Guinness – det er en av de vakreste jeg vet! kanskje med unntak av den som kommer litt lenger nede. Jeg skal si i fra, jeg …	Ny selvsådd og mega høy! Står fint og stramt i vinden, og er et syn der den står sammen med en hvit, sart akeleie.
Den sarte er her	I posene fra Rara växter var det noen bonusfrø som het noe sånt som pampadour mix. Denne limegrønne med skjørter var blant dem. Lekker liten sak med lyse, limeaktige blader også. Fin, fin, fin!
	Helgen Og her, vet du, på venstre side er den nydeligste akeleien av dem alle! Den er faktisk like mørk lilla som bildet viser. ikke noe juks og fanteri her, altså! Blomstene henger som parasoller og er store! Nå har jeg bare vist akeleier – nesten. Det er mye annet som blomstrer også, altså, men fikk bare så lyst til å hedre akeleiene litt! Og til tross for det, så avslutter jeg med to solstråler : Frøken minisolsikke og fru blomkarse