Det har vært en følelsesmessig sterk høst. Mye å gjøre i ny jobb, det kan jeg takle greit. Mye å gjøre privat - det går også fint. Sykdom i nær familie er verre å takle. Det har vært tøffe tak, og jeg har vært endel borte fra jobb de siste ukene pga dette. Lungehinnekreft er noe grusomme greier, og det har vært forferdelige reaksjoner på cellegiften. Inn og ut av sykehus, og de siste dagene har vi våket. Hviteblodlegemer på 0,1, blodforgiftning og mengder med morfin. Min mor har vært fantastisk! Det er ei sterk dame, som jeg frykter vil klappe helt sammen når dette er over. Da får vi være der for henne.
Tirsdag 18.30 ringte hun og sa at det var blit verre, og jeg avtalte å dra bort onsdagen. Min søster skulle være der om natten med henne. (Reiste på hagegaltreff hos Ellea - trengte å tenke på noe helt annet! Takk damer!)
Onsdag var jeg innom jobb og freste til Arendal. Da var beskjeden kort og brutal; "Det kan ta 5 minutter eller 1 dag, men han kan dø når som helst".
Alle barn og stebarn ble ringt til, og vi har vært sammen i sorgen og gleden der borte. Sittet ved senga og grått, ledd og snakket med ham. Onsdagen var han helt fjern, og husker ikke hvem som var innom. Infeksjonen var oppe i over 600 og alt annet var galt. Vi ante virkelig uråd der vi satt. Men det var godt, godt å være alle sammen og få pratet om dette. Natt til i går kviknet han til og var på kjempehumør i hele går - spøkte, lo og forlangte ØL og dagens børskurser...
Det gjør noe med stemningen også, men vi er jo redd for at dette skal være det siste, lille blaffet før det går lukt åt h"#¤%&.. Det vil bare dagene vise.
Alt er vanskelig, har jo to unger hjemme, og da jeg tok en tur hjem i går kveld var Frida blitt syk, og jeg tørket spy i hele natt. Så nå er det minst 48 timer til jeg kan reise bort igjen. .. Fikk akkurat melding om at dagens bestilling var cola, men også at nå er blodplater og hviteblodlegemer nede i hhv 5 og 0. Det høres dårlig ut, men vi får nå se... Gamle skinn er seige, heter det.
Ja, triste saker i dag, men måtte lissom bare få det ut.
12 kommentarer:
Stor klem til deg. Ta vare på deg selv også midt oppe i dette.
Oj stor klem til deg. Vet ikke om det er noe du trenger hjelp til. Men du MÅ si ifra. jeg er god til å tørke spy,så her er det plass til barn, foreldre, prat, gråt, latter eller hva som helst.
Du vet hvor du finner meg.
Klem. Håper det gjorde godt med utblåsningen oppi det. Krysser fingre.
Det var jammen bratt, håper det flater seg ut snart og at freden kan senke seg over dere alle.....
Sender deg varme tanker til trøst.
Varme tanker fra meg også. Det er ei tøff tid du har nå, så jeg sender alle de beste ønsker jeg har for deg og dine.
Og som Sigrid sier, det er viktig å ta vare på seg selv også i de bratte bakkene.
Klem!
Får litt dårlig samivittighet for at vi durte av gårde og aldri spurte hvordan du egentlig hadde det på tirsdag......men hvis det var en pause du trengte er jeg glad dersom vi klarte å gi det. Som Charlotte sa: du vet hvor jeg er. Jeg er glad i deg og setter pris på deg......i tilfelle du ikke visste de:-)
Det er tøft å være vitne til så mye smerte når døden nærmer seg for noen man er glad i. Er så glad for at vi slapp slike opplevelser med min mor. Klem til deg.
Syke foreldre er så vondt. Jeg føler med deg!
Det var leit å høre at det er så tøft for deg. Sender en bamseklem og varme tanker. Klem Hanne.
Føler så med deg!! Jeg har en far som nettopp har fått kreftdiagnose,etter div hjerneblødninger....å det kjennes TUNGT!Så du har min dypeste medfølelse...
Det var fælt å høre om faren din. Ta vare på deg selv. Husk at du trenger mat og hvile og avkobling for å orke å stå i dette.
Tusen takk alle sammen for alle gode ord!
Legg inn en kommentar