En helt alminnelig dag..

Så er vi midtveis i uka og jeg lurer på hva som har skjedd med dagene. Tiden går så alt for fort - eller kommer den så altfor brått? Jeg føler at jeg ikke henger helt med, men kommer etter med tunga ut av munnen som ei skauelta bikkje. Det var ikke sånn før, som min bestemor ynder å si. Da hadde vi tid til et par familiebesøk på søndagen - ett før og ett etter middag, som selvsagt var i 14-tiden. Høns i ris og karry var selve søndagsmiddagen hos oss. Og var vi heldige hadde mamma laget karamellpudding eller gele til dessert. Var vi uheldige, så var det sjokoladepudding, og det var det bare pappa som likte.
Vi kjørte søndagstur ytre vei til Arendal med kaffi i Holmesund. Ungene flagret rundt og utforsket tyskerbunkersene, og de voksne satt og snakket om saker og ting som vi ungene ikke trengte å bry ørene våres med.

Nå er premissene annerledes. Opp med hønsa, levere minsten i barnehagen noen minutter over 7, halse på jobb og få unna så mye som mulig før kollegaene kommer på jobb. Jeg har åpen-dør-politikk - det skal være lav terskel for å komme inn på kontoret mitt. Ser at det til tider er vel lett å komme inn og arbeidet blir veldig stykkevis og delt; En elev som ikke møter opp til timen må letes etter. Noen som har griset til på guttedoen, fjørten selgere som ikke respekterer at vi er forpliktet på innkjøpsavtaler i kommunen, elever som trenger en å snakke med når sos.lærer ikke er ledig, en kollega som ikke har det så greit, litt undervisning i egen klasse og forberedelse / etterarbeid i den forbindelse, klassekontakter som jobber godt i forbindelse med en klassetur neste høst trenge å få luftet noen tanker, stabsmøter, timeplanlegging, vikarinnhenting.... Og så er klokka blitt nesten 16 og på nytt "røshes" det avgårde til barnehagen, hjem. Middag - felles - alle sammen. Viktigste stund på dagen i heimen vår.
Og så er drosjenæringa truet. Den ene skal på svømming, den andre på vennebesøk. Vel avlevert er det hjem for å rydde og tuste litt, og så - i går - så var det vennegruppe rett etter svømminga og to timer frem. 7 stuville unger som endevendte loftet, og de siste restene ble ikke ryddet før i dag; GeoMagkofferten med de 1000 delene...
Gårsdagen var heftig frem til 20.30. Da ség jeg ned i sofaen hos ei venninne ei gate borti her. Kaffe i kruset, festlige, herlige og kjære venner å slarve med... Sukk! DET er deilig, det! Sjelefred og bot for både det ene og det andre! Kom meg ikke hejm for over tolv, og senga var ikke så veldig forlokkende, så uret viste nesten halv to før jeg tulla meg inn i dyna. Gode fire timer etterpå var det på'an igjen.
Er det rart jeg elsker jobben min? Det skjer jo noe absolutt hele tiden!
I dag var vi på nettverkssamling i naturfag i bydelen. Hadde besøk av "den gale svensken" Jonas Persson - fysiker ved UIA og fantastisk god å høre på! Masse forsøk og gøyale oppgaver å gjøre med elevene, med en lett forståelig forklaring som selv en med mye humanbiologi forstår.

Hagen blåser nesten av i kveld - kanskje like greit? Den er kjørr nå. Og fortsatt her jeg en stor papirpose med løk liggendes.. Er ikke tele i bakken enda, så jeg får se i morgen. Hadde ikke motstandskraft til å stå i mot på Plantasjens 70%salg...

Amaryllisen står sprekkferdig i vinduet - de er bare så uendelig vakre at jeg begynner i begynnelsen av november og kjøper heller et par-tre ganger før jul..
Apropos jul; det diskuteres i heimen for tiden. Er det - om man skal være helt bånn ærlig - så veldig miljøvennlig å hugge ned trær i fleng for at vi skal kjøpe et til 3-400 kroner å ha (dryssende) i stua i 14 dager for så å kaste det? Skal man tenke miljø her? Eller kunne det vært et alternativ å kjøpe et skikkelig plasttre? De lærde i heimen her strides... Om det blir konkludert å år vites ikke Vi er ikke kjent for å gi oss så lett noen av oss.
Jepp jepp.

Nå skal jeg se Mama Mia på DVD - gubben ser fotball