Du vet sikkert hvem det er. I allfall om du har sett litt film. Eller lest tegneserier. Eller har, eller har hatt, en liten gutt i huset.
Han var innom da Mats var liten.
Det er en stund siden sist.
Men nå, nå er han tilbake!
Virkelig tilbake!
Jeg har - i en litt annen form -litt hetta for han. Synes han er ekkel. Hårete bein er ikke noe for meg! Ikke de syyykt lange og tynne heller.. Og noen av dens frender lever virkelig farlig - særlig med en spesell kvinne i nærheten. Det er rett og slett på livet løs! Nei, takke meg til min utkårede! Han har ikke annet å frykte enn en lett-tirret kone. Kan sikkert være skummelt nok det, men dog...
Fant ham igjen nå - den skumle -rett før leggetid, og hvor fant jeg ham? Jo her:
Og her er eieren - også hun har vært utsatt for noe skummelt -ser ut som mannen med ljåen har vært her, men det er bare en liten frisørspire som har testet ut kort-kort-kort-lugg-fenomenet (med noen fjoner igjen)
3 kommentarer:
Hihihih.
Jeg er i grunnen veldig glad for yngstemanns hang til batman og spiderman. Trengte virkelig en motvekt til alt barbierosa.
Og klippehistorier. Omfattende kategori. Husker min mye yngre og munnrappe kusine hadde vært på tokt med saksa selv, en av våre felles tanter utbrøt; Næmmen, HVA har du GJORT? og hva sier mamma nå?
Hvorpå den nyklipte svarte i en ganske artig tone; Det finnes værre ting å få kjeft for en en klippet pannelugg. Hun var ca 5 og den kommentaren synes jeg er så bra!! Perspektiv er viktig.
Hohoho! Den var munnrapp!
Kunne selvsagt også fortalt om den gangen eldstemann var lei av "antenna" si som sto rett opp uansett hva han gjorde; da var løsninga rett og slett å klippe den av... Et svært jafs midt oppå!Hehe - det grodde ut det også!
Hi-hiiiii! Så søt hun var da!
Legg inn en kommentar