Dublin-mimring

Kom i skikkelig Dublinstemning etter nattens googling!

Tenkte jeg skullefortelle litt om byen jeg forelsket meg i for 5 år siden:

I Dublin bodde vi på Hotel Mount Herbert. (Eller Mount Everest, som en kollega sa da hun skulle ta taxi hjem) Det lå et stykke fra sentrum men det tok bare 5-10 min med TRAM'en inn. Nemas problemas.

Hoteller var ok, men skal jeg ned igjen, så vi jeg bo mer sentralt.

Hadde booket inn et tur på Johnnie Fox's Pub på kvelden. Veldig kommerst, men også bra opplegg! Puben var kul - Irands høyest beliggende - og uendelig mange puber i en :-) Kunne gå fra vannhull til vannhull! Fikk servert Stew og en eller annen snodig ostekakedessert, og Riverdance + et lokalt band spilte etter maten. Kjempe stemning! Vel verdt et besøk!

Ellers fartet jeg mye rundt og kikket. Første pri var Trinity College - et diger college midt i byen. Kjempefint sted, og her var vi også inni "Longroom - et enormt bibliotek som inneholder et eksemplar av alle bøker som er gitt ut på de britiske øyer. Det var enormt fascinerende, og stemningsfullt! Stille, stille, og studenter som gikk rundt og børstet støv av bøkene...

Det var også på dette Colleget at vi fikk se Book of Kells - for noen flotte illustrasjoner!

Var innom Guinnessbryggeriet, men det ble for turistifisert, så der gadd vi ikke betale for å komme opp og ta en øl. Utenfor var det en gammel bryggeriarbeider med hest og kjærre som skulle ha betalt for å bli tatt bilde av... Nei. Det var ikke originalt!

Tustet og gikk masse, og på vår vei fra Guinness til Jameson-destilleriet traff vi en eldre mann - Mark Sheamus, penjonert lærer og lidenskaplig opptatt av byen sin og vi vikinger som var kommet på besøk. Han tok en sving rundt de gamle bymurene med oss og fortalte masse om byen og historien, og det var kjempe gøy! I tillegg fulgte han oss helt til porten hos Jamesons, og eneste takk han ville ha, var at vi tok et bilde av oss sammen :-) Don't deprive me this honor var svaret vi fikk da vi sa at vi ikke ville bry ham med å følge oss så langt.. Og destilleriet var også bra; vi fikk kun prøvesmake 5 Whiskeyer i motsetning til skotter som pleide å få 16 - vi tålte visst ikke mer, mente de. Og de kan vel ha hatt rett - klokka var vel omtrent midt på dagen :-)

Christ Church Cathedral var nydelig og en messen der var kjempe fin å overvære en søndag morgen! Spesielt var det da å rett etterpå ta bussen ut til Kilmainam-fengselet. Det var sterkt å gå der og høre historien om alle de innsatte som hadde vært der og de prøvelsene de ble utsatt for. Virkelig verdt inngangspengene!

Og som så mange andre måtte jeg bare ta turen til Shelbourne Park på dog race. DET var en opplevelse for livet! Utrolig vittig å se hundene og eierne i samme frakker, bikkjene som løp som heia etter tøyharen og ikke minst se på bookmakerne som sto nede ved banen med sine enorme dyrlegevesker! Oddsene gikk opp og ned på de små tavlene deres, og det var helt utrolig å få se på!

Etterpå gikk vi til hotellet - og stakk innom en lokal, liten pub på veien. Det var lite som minnet om Templebar-distriktet! Veldig genuint og ekstremt hyggelig betjening! Vi fikk til og med lov til å komme bak disken og tappe vår egen Guinness ! Er jo et helt måltid med dessert i en sånn øl, men gøy var det!

Bildene i innlegget her har jeg lånt på nettet - må få scannet mine egne, skjønner jeg.

Og jeg skjønner en ting til - tror nesten jeg må overtale min bedre halvdel til å bli med meg til Dublin i desember!